Discworld, eller Skiveverdenen er det største litterære skaperverket til forfatteren Terry Pratchett. Mange vil påstå at bøkene er barne og ungdoms -litteratur, men bøkene passer også godt for et voksent publikum. Fortellingene og fortellerbuen er som regel mer kompleks enn det meste som dere daglig får i dere gjennom TV’n. 80 000 000 solgte bøker, på 37 forskjellige språk er en god indikator på populariteten.
Det er vanskelig å innordne den store bokserien i en bestemt sjanger, siden bøkene hopper i sjangere, fra bok til bok. De fleste ser seg likevel fornøyd med å innordne det hele innenfor det vi kan kalle fantasy og eventyr. Pratchett stjeler også fritt fra mange andre forgjengere innen denne sjangeren, og parodierer verk av J. R. R. Tolkien, Robert E. Howard, H. P. Lovecraft, Charles Dickens og William Shakespear, samtidig som han forsyner seg av rikholdig folklore og eventyr, så vel som forskjellige mytologier. I noen av de siste bøkene, som Pratchett ikke skrev alene, på grunn av fremskridende Alzheimer, finner vi også stil-lån fra A. A. Milne og Jules Verne, så vel som Jerome K. Jerome.
Gode salgstall og fantastisk mottagelse var vanlig
Rent kvalitetsmessig er det ingenting å si på bøkene. Selv om det til slutt ble over 40 bøker fra Terry Pratchett. Med unntak av den siste boken, Gjeterens Krone, som han ikke ble ferdig med før han døde, er alle bøkene fremragende håndverk, både i fortellerstil og oppbygging, som er et bevis på mannens arbeidsmetoder, men måneder av smertefull redigering og omskriving, til alt passet perfekt. Derfor lå Pratchett også regelmessig på toppen av The Sunday Times sin bestselger liste, gjennom hele 1990-tallet. Da BBC gjorde en spørreundersøkelse over hvilke bøker folk helst ville at andre skulle vite at de hadde lest, havnet hele 14 av Terry Pratchett sine bøker på listen, ikke helt på toppen, men fortsatt noe man kan skryte av.
Tema og ledende motiver i Discworld-bøkene
Disckworld-bøkene inneholder en del ledende motiver som slynger seg gjennom helheten av serien. Fantasy-klisjeer er et vanlig tema for parodi i bøkene. Her kan vi trekke frem fortellingene som har med Heksene å gjøre, hvor heksene samtidig får en moderne tilknytning, ved å settes sammen med tullete kontemporære påstander fra feminister, om at heksebrenning i middelalderen hadde direkte tilknytning til kvinnekamp i Pratchett sin samtid.
Samtidig gjør mange av bøkene seg aktuelle, ved å knytte opp fortellingen til andre realeksisterende tema, hvor religion, forretningsvirksomhet og politikk, så vel som musikk, slik vi kjenner dem fra vår hverdag, blir tatt med i bøkene, i en lett forvrengt og mer komisk form. Det hele holdes sammen av et humanistisk og klassisk liberalt motiv, som vi må regne for å være forfatterens egen verdensanskuelse.
